fra Digitaliserings- og Forvaltningsdepartementet.
fra UiA.
Kunstig intelligens endrer en rekke sektorer, og eiendomsforvaltning er intet unntak. Visste du at kunstig intelligens allerede utnytter sitt potensial gjennom automatisert analyse av store datamengder innhentet fra IoT-enheter, til effektiv energistyring i lagerbygg? Mens mulighetene synes grenseløse, kan reisen mot full integrasjon av KI i forvaltningen virke utfordrende. Men i realiteten er det mye enklere å implementere KI-teknologi enn hva mange antar.
Morten Goodwin vil i sitt foredrag utforske hvordan kunstig intelligens kan transformere tradisjonelle praksiser innen eiendomsforvaltning. Han vil belyse hvordan integrerte sensorer og smarte algoritmer ikke bare forbedrer effektiviteten, men også bidrar til et mer bærekraftig og kostnadseffektivt byggmiljø. Det er ingen tvil om at introduksjonen av kunstig intelligens fører med seg nye metoder for å overvåke, kontrollere og optimalisere bygningsdriften, og markerer starten av en helt ny æra innen eiendomsforvaltning.
fra ENOVA orienterer om støtteordninger.
Jan Peter Amundal snakker om hvordan strømkrisen har aktualisert støtteordninger for bedre energibruk i bygg.
Enova stimulerer til bedre energibruk i samfunnet gjennom flere ulike støtteprogrammer. Jan Peter vil i sitt foredrag ta for seg hvilke nye ordninger Enova har lansert overfor det profesjonelle byggmarkedet, både yrkesbygg og bygg for boligutleie.
Strømknapphet, høye strømpriser og flere andre faktorer de siste to årene har ført til sterkere fokus på energieffektivisering gjennom bedre kartlegging. Enovas støtteprogram har derfor blitt dreid inn mot både kartlegging av tiltak, så vel som selve utføringen av tiltak.
Enovas representant vil også snakke om sirkulærøkonomi og støtteordninger som skal stimulere til økt ombruk av materialer i byggeprosjekter.
med Tommy Hagenes og Martin McGloin
Tommy Hagenes og Martin McGloin fra podcasten Praktisk Proptech snakker om det du ikke tør spørre om.
Gjennom mer enn 100 podcast-episoder har Tommy og Martin snakket om løst og fast rundt teknologibruk i byggforvaltningen, og folkeliggjort et fagområde som kan være vanskelig tilgjengelig.
I sitt foredrag tar de to podvertene forsamlingen med på en kavalkade gjennom samtalene de har hatt, om temaene de har diskutert, om hva techselskapene synes. Og ikke minst hva gårdeierne selv erfarer rundt bruken av eiendomsteknologi – eller proptech om du heller foretrekker en hipp forkortelse.
Men viktigere enn ordvalget er innholdet. Martin og Tommy brenner for å akselerere bruken av teknologi i byggforvaltningen, og snakker mer enn gjerne om de tingene folk er litt redde for å spørre om når det har gått litt tid og de kanskje har mistet tråden. Hva er et API, hva står D-en i FDV for? Ingen spørsmål er for dumme, mener de to teknologientusiastene.
med Ragni Haakenstad og Atle Husabø
Ragni Haakenstad og Atle Husabø fra Maritimt Museum forteller om hvordan det var å bli invadert av 50 proptech-selskaper.
Hadde de visst hva de gikk til, hadde de aldri sagt ja til å være med. Men i dag er seksjonsleder Drift Ragni Haakenstad og stedlig driftsansvarlig Atle Husabø glade for at de stilte museumsbygget tilgjengelig for proptech-bonanza.
De var nemlig forespeilet en liten test-dugnad, men det endte med over 50 deltakere. Det bød selvsagt på mye å gjøre, mye å lære, en god del strev – men først og fremst stor verdi for museet.
Bare på energibruken har innsatsen betalt seg, i tillegg til en rekke andre punkter byggeieren ikke hadde oversikt over før tech-bransjen inntok bygget. Disse erfaringene, samt erfaringen med å forholde seg til proptech-bransjen forteller Ragni og Atle mer om under sitt foredrag på FDV-kongressen.
med Tommy, Martin og alle generalene.
PropTech Dugnaden med Tommy, Martin og de andre generalene forteller om hvordan de organiserte innsatsen på Maritimt Museum.
Idéen om å finne et gammelt bygg som skulle få dugnadshjelp fra proptech-bransjen var allerede sådd da Maritimt Museum tilfeldigvis kontaktet Martin og Tommy for å spørre om råd.
De to teknologi-entusiastene mener innfasingen av teknologi i byggforvaltningen går for sakte, og mente en slik dugnad var en god måte å vise frem mulighetene. Istedenfor at bransjefolk skal pitche ideer på powerpoint, kunne de heller komme til museet og vise det frem, var tanken. Med over 150 deltakende selskaper er det lov å si at idéen slo godt an.
– Det er dette som er «den moderne konferansen» der mange aktører møtes i et prosjekt og drar læring av det, mener Martin og Tommy. Sammen med de andre dugnadsgeneralene skal de fortelle hvordan de tok fatt på oppgaven, og hvilke fordeler både bransjen og museet har hatt av dugnaden.
fra Toma Eiendomsdrift AS
Endre Johannessen fra Toma Eiendomsdrift AS forteller om hvordan FDV-verktøy ble tatt i bruk for å skaffe oversikt på Maritimt Museum.
Det nytter ikke å bare fylle et bygg med sensorer og teknologi. Skal man drifte et bygg optimalt må man ha oversikt, system og struktur. Da behøver man et verktøy for å holde oversikt, og her kom Endre Johannessen og Toma inn med Famac i verktøykassen.
Ved hjelp av de andre leverandørene skaffet man seg raskt oversikt over hva bygget besto av, og hva man faktisk hadde behov for å følge med på. Oversikten i Famac gjorde at museets folk fikk en bedre forståelse av hva de hadde å jobbe med og hvordan de skulle gjøre det.
Johannessen vil i sitt foredrag fortelle om erfaringene fra dugnaden og om hvordan man gjennom bruk av teknologi og god oversikt kan bevege seg bort fra at inspeksjoner og vedlikehold skjer behovsstyrt istedenfor i faste frekvenser. Kunden er tross alt ikke opptatt av hvor mange ganger vi har vært på kontroll, men at systemet fungerer.
fra Noova
fra Entro
Christian Fløistad fra Noova og André Løvlund fra Entro snakker om hvordan man høster lavthengende frukter gjennom god energikartlegging.
Å investere i nye løsninger før du vet om de gamle var gode nok, er både dyrt og dumt. På mange bygg kan det nemlig kuttes store kostnader ved å bruke systemene man allerede har bedre. Budskapet fra Christian og André handler om først å skaffe oversikt over hva man har på bygget og hvordan det fungerer.
I sitt foredrag tar de for seg hvordan energikartleggingen av Maritimt Museum avdekket store forbedringspotensial. Disse ble avdekket både av det blotte øye, men også gjennom montering av sensorer som ga energirådgiverne detaljert i innsikt i den faktiske energiflyten gjennom bygget.
Ole Johan fra Soundsensing forteller om hvordan de raskt analyserte seg frem til forbedringer på Maritimt Museum.
Soundsensing benytter sensorer som fanger opp lyd og vibrasjon til å avdekke tilstand og avvik i tekniske anlegg. Sensorene lytter på bygget 24/7 og systemet benytter maskinlæring til å fange opp avvik og forbedringsmuligheter.
Under dugnaden på Maritimt Museum monterte Soundsensing overvåkning på tre av byggets ventilasjonsanlegg, og kunne umiddelbart avdekke avvik slik at byggeieren iverksette tiltak som bidro til bedre inneklima.
I sitt foredrag kommer Ole Johan inn på detaljene i hva de erfarte under dugnaden, og ikke minst erfaringene rundt at bransjen samarbeider istedenfor å løpe i veien for hverandre.
fra Smartvatten
Jens Karlsson fra Smartvatten snakker om hvordan sanntidsdata gir innsikt i byggets vannforbruk.
Med sin plug and play-installasjon på byggets hovedinntak skaffet Smartvatten seg raskt oversikt over vannforbruket på Maritimt Museum. Avvik ble raskt avdekket slik at det kunne settes inn enkle og målrettede tiltak med umiddelbar effekt.
Jens Karlsson vil i sitt foredrag snakke om bevisstgjøringen man oppnår gjennom bruk av sanntidsdata som kan deles med de andre partnerne som deltar i byggforvaltningen.
med Tommy og Martin
og Christer Nilsen fra BARA.
I en tid preget av digital transformasjon, har jeg tatt ledelsen i å integrere teknologier som Zapier, Airtable, og Zendesk for å revolusjonere driftsoperasjonene våre. En nøkkelkomponent i denne transformasjonen har vært vår innovative bruk av kunstig intelligens (KI) for å utvikle skript og avanserte formler, som ytterligere automatiserer og finjusterer våre prosesser.
Ved å kombinere kraften av KI med fleksibiliteten til Zapier, har vi skapt intelligente arbeidsflyter som automatiserer on/off-boarding av leietakere, tilgangskontroll til våre bygg, og administrasjon av garderobeskap, blant annet. Disse skriptene og formlene tillater oss å analysere store datamengder raskt, identifisere trender, og forutsi behov, noe som resulterer i proaktiv beslutningstaking og forbedret operasjonell effektivitet.
Gjennom Airtable har vi benyttet KI til å utvikle avanserte formler som effektivt organiserer og analyserer data. Dette gir oss dyptgående innsikter og muliggjør en dynamisk tilpasning av våre tjenester basert på leietakers behov og bygningenes tilstand. Denne tilnærmingen har transformert vår databehandling fra å være reaktiv til å være strategisk og informert av prediktiv analyse.
Zendesk spiller også en kritisk rolle i vår teknologidrevne tilnærming, der integrasjonen med KI muliggjør en mer intuitiv og responsiv kundeservice. Denne strategiske implementeringen av KI innenfor rammene av Zapier, Airtable, og Zendesk har ikke bare forsterket vår interne effektivitet, men har også fundamentalt forbedret måten vi engasjerer oss med og tjener våre leietakere på. Gjennom å anvende «hyllevare teknologi» for å forenkle og forbedre komplekse prosesser, har vi satt en ønsket standard for hvordan vi kommuniserer med våre leietakere.
fra Å Insite
Kristian Vennemoe fra Å Insite snakker om forbedringsmulighetene som ligger i å bruke høyoppløste energidata.
Mens andre leverer duppeditter og software, fokuserer Å Insite utelukkende på å levere energidata. I dataen ligger svarene på hvordan man kan og bør gjøre forbedringer. På Maritimt Museum ga de opprinnelige energidataene totalforbruk med timesverdier, noen ganske raske svar på hva man kunne gjøre bedre.
Kristian Vennemoe vil i sitt foredrag vise hva man kan se når man har flere undermålere og data med minuttsoppløsning. Hva skjedde egentlig den timen da strømforbruket var høyest? Og var det i det hele tatt riktig topp? Hva driver grunnlasten?
Ifølge Kristian Vennemoe er det mange som jobber med energiøkonomisering som kan få til enda mer med gode og pålitelige energidata. I sitt foredrag vil han vise eksempler på hvordan man kan oppnå ytterligere besparelser ved hjelp av bedre bruk av data.
fra TEK-Zence AS
Martin Sæther fra Statens Vegvesen mener terskelen for å ta i bruk teknologi på bygget må bli lavere.
Hva gjør en kar fra Vegvesenet i et prosjekt som handler om etablering av proptech på Maritimt Museum? Martin Sæther sier det først og fremst handler om å være med der det skjer, men minner samtidig om at Vegvesenet steller med langt mer enn veger.
Sæther har erfaring fra Vegvesenets store energikartleggingsprosjekt der de benyttet eiendomsteknologi til å ta kontroll over energibruken i Vegvesenets mange hundre små og store bygg rundt omkring i hele Norge. Her høstet han mange erfaringer som ble tatt med inn proptech-dugnaden, hvor han ble en sparringspartner for museet for å orientere dem i vrimmelen av teknologi og få mest mulig ut av den.
Martin Sæther ønsker å ufarliggjøre bruken av teknologi med tanke på myten og hvor dyrt og vanskelig det er, spesielt for offentlige aktører som jobber med begrensede budsjetter. Ikke minst er han opptatt av erfaringene rundt at teknologien åpner for muligheter og besparelser man på forhånd ikke hadde sett for seg.
Lær mer om hvordan Copilot fungerer og hvilke muligheter kunstig intelligens gir oss i bransjen. Få innsikt i hva man trenger for å komme i gang, og hva man må være oppmerksom på før man tar i bruk AI i bedriften.
fra NVE
Energieffektivisering har fått et langt større fokus siste året, og Maren Aschehoug Esmark fra NVE vil snakke om hvordan dette påvirker byggeierne.
I fjor kom energikommisjonens rapport og foreslo hele 20 TWh energieffektivisering innen 2030, og i høst kom Regjeringen med en egen handlingsplan for energieffektivisering i hele økonomien og i alle sektorer. NVE har fått nye oppgaver som koordinator for energieffektivisering, og med et særlig fokus på å vise energibruksutviklingen, samt å bidra inn mot kommunene i deres arbeid med energieffektivisering og lokal energiproduksjon.
Det kommer krav om at kraftkrevende virksomheter skal gjøre energikartlegginger, og at virksomheter med mye overskuddsvarme får krav om å gjøre kost-nytte analyser for bruk av denne varmen. EU har nylig vedtatt nytt energieffektiviseringsdirektiv, og bygningsenergidirektivet kommer også i ny og oppdatert versjon og dette kan bidra med mer fokus også i Norge.
Esmark vil også fortelle litt fra arbeidet med energimerking av produkter som selges i butikk, og energimerkeordningen for bygg, og litt om satsningen påsolkraft på bygg og fasader.
fra SWECO.
Gunnar Slinning Østad fra Sweco skal slå i bordet og be bransjen stramme opp håndteringen av FDV-informasjonen.
Gunnar har vært på podiet på tidligere kongresser og snakket om hvorfor FDV-dokumentasjon og godt FDV-arbeid er viktig generelt sett. Denne gangen går han i dybden av materien og snakker om hvorfor vi ikke lykkes godt nok med digitaliseringen av Norge.
For det handler ikke bare om å samle inn informasjon. Den må også behandles og rapporteres korrekt opp mot standardiseringen, ellers går man glipp av mulighetene som ligger i det innsamlede og ofte svært detaljerte råmaterialet.
Her mener Gunnar det går store muligheter tapt i slurv. I sitt foredrag tar han på seg «den litt store hatten» for å fortelle de fremmøtte bransjefolkene at det er på tide å skjerpe seg, og bruke standardene slik de er ment å brukes.